Biobrensel / Pelletskjeler

Bioenergi er verdens eldste energiform.  Bioenergi er energi fra biologisk nedbrytbart materiale som trevirke, halm, energigress, avfall, gjødsel, alkoholer og biodiesel (raps olje).  Disse energikildene er fornybare, da trær, halm osv som kjent vokser opp igjen. Vi kjenner vel alle til ved og vedfyring, men nye måter å bruke trevirke på, kan gjøre vedfyringen mere effektiv og automatisk.  Ved bruk av f.eks. pelletsovn fylles pellets opp i en egen beholder, og mates automatisk inn i ovnen etter behov.

Miljøvirkninger

En viktig fordel med bioenergi er at bruken av den er nøytral med hensyn på klimagasser. Det karbondioksidet som dannes ved forbrenningen er tidligere tatt opp av planten, og representerer derfor ikke noe nettoutslipp så lenge bioenergireservene ikke utarmes.

Pellets

Pellets kan brukes i fyrkjeler som tilknyttes til et sentralt varmeanlegg. Installasjon av pelletskjel er en stor investering, men i motsetning til f. eks en varmepumpe kan pelletskjelen dekke hele oppvarmingsbehovet, også i de kaldeste periodene.

Det finnes i dag pelletskjeler med automatisk start/stopp, automatisk feiing av kjelens stående røykrør og automatisk askeuttak. Disse kjelene, kombinert med f.eks. vakuuminnmating (støvsugerprinsippet) av pellets fra en større, støvtett silo gir den absolutt mest komfortable fyringen med pellets. Sammenlignet med å sette en pelletsbrenner i eksisterende oljekjele, er dette meget kostbare løsninger, men velger du denne løsningen har du automatikk på alt, og graden av komfort med anlegget er høyere. Har du et slikt "helautomatisert" anlegg medfører det betydelig mindre arbeid, men en pelletskjel er fremdeles arbeidskrevende vedlikeholdsmessig. Normale pelletskjeler krever tilsyn ukentlig. Uansett løsning vil en pelletskjele kreve betydelig mer oppfølging enn olje-, gass- og el.kjeler. Pellets bør lagres i beholdere som ikke kan brenne. Og ettersom pellets er et ganske nytt brensel, kan det i enkelte deler av landet være vanskelig å få tak i pellets og pelletskaminer pga begrenset tilgang.

Vedkjel

Det finnes i dag et bredt spekter av moderne vedkjeler for bruk i vannbårne anlegg.

Med røykgassvifte og to-trinns forgassingsforbrenning blir kjelene miljøvennlige og gir høy virkningsgrad. Røykgassviften hindrer røyk i å sive ut i fyrrommet fra kjelen.
Når man skal dimensjonere et vedfyrt anlegg med vedkjele er det flere faktorer som er viktig. Anlegget bør ha en kjele som er enkel å betjene, driftssikker og med riktig kapasitet i forhold til antall kvadratmeter som skal varmes opp, valgt akkumulatortank og ønsket fyringsintervall. Utgangspunktet for valg av løsning er hvor mange kvadratmeter som skal varmes opp, hvilken isolasjonsgrad bygningen har, type varmedistribusjon, antall brukere, bygningens beliggenhet og ønsket fyringskomfort. Vedkjeler fyres alltid mot akkumulatortank.
Trykkimpregnert trevirke og malingsrester gir fra seg svært giftige gasser når det blir brent og etterlater seg tungmetaller i asken. Det er ikke bare svært forurensende, men vil også kunne skade både ildstedet og pipa. Lav lufttilførsel gir ufullstendig forbrenning, sterk luftforurensing, dårlig utnytting av energien i veden, nedsoting av pipa og fare for pipebrann.