Varmepumper luft/vann

En varmepumpe er i seg selv ingen energikilde, men en teknologi som utnytter varmepotensialet i luft, jord, fjell og vann (sjø, ferskvann, grunnvann.) Også spillvarme fra kloakk, industrielle prosesser og avtrekksluft kan utnyttes. Elektrisk kraft brukes kun til å drive vifter og kompressorer i varmepumpen. For at et varmepumpeanlegg skal bli vellykket, kreves høy teknisk kompetanse både ved prosjektering og drift.

For mindre anlegg i bolighus dimensjoneres varmepumpen for ca. 60% av husets maksimale varmebehov. I tillegg er det nyttig med en akkumulatortank som kan være en innebygd

varmtvannsbereder. Dette for å sikre stabil drift av anlegget. For å sikre tilfredsstillende romtemperatur ved lave utetemperaturer, er det nødvendig med en tilleggsvarmekilde (spisslast) som også kan tjene som reserve ved havari og service på anlegget. (f.eks. bio, gass eller olje). Som oftest benyttes strøm som eneste tilleggsvarmekilde. Da har du imidlertid ingen energifleksibilitet og er låst til strøm.

Luft/vann-varmepumpe henter varme fra uteluft og leverer varme til vann. Den kan brukes til rom- og/eller tappevannsopvarming. Å hente varme fra uteluft er mest vanlig for boligvarmepumper. Den er mest vanlig på grunn av lav installasjonskostnader,

men er også den generelt dårligste med tanke på varmepumpens årsvarmefaktor og levetid. Det er fordi tilgjengelig varme er i motfase med byggets varmebehov. Når utetemperaturen 3 °C og lavere, er det behov for avriming og varmekabel for bortleding av smeltevann. Ved dimensjonering må man være oppmerksom på viftestøy og avstand til eventuelle naboer.

En varmepumpe som skal bruke uteluft som varmekilde til å varme opp tappevann får et meget stort temperaturløft store deler av året, som gjør at de kaldeste dagene vil ikke varmepumpen klare å levere varmtvann. Stopptemperaturen er vanligvis i området -15 til -20 °C.